Bilde
AKSJON: Norge
Oljefondet skal ikke profittere på folkemord
Aksjonen er avsluttet
Vi får en gjennomgang av det etiske rammeverket, slik over 10.000 har krevd.
Men gjennomgangen er ikke godt nok forankret i menneskerettighetene.
Derfor kommer Amnesty til å jobbe videre for et mer ansvarlig oljefond.
Oljefondet kan fortsatt investere i selskaper som bidrar til krigen i Gaza – så lenge retningslinjene ikke endres. Krev at finansminister Stoltenberg tar grep nå!
Publisert:
28. aug 2025, kl. 13:23
|
Sist oppdatert:
18. nov 2025, kl. 12:49
Siden krigen på Gaza brøt ut høsten 2023, har Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) tjent penger på investeringer i selskaper som medvirker til krigføringen.
11. august 2025 trakk Oljefondet seg ut av flere israelske selskaper, etter en gjennomgang beordret av finansminister Jens Stoltenberg.
Seks selskaper har nylig blitt ekskludert etter anbefaling fra Etikkrådet.
Men det er ikke nok å trekke seg ut av enkeltselskaper. Hele systemet og regelverket må skjerpes for å forhindre at liknende kan skje igjen.
Vi kan ikke akseptere at våre sparepenger fortsatt kan investeres i selskaper som bidrar til brudd på internasjonal rett, inkludert krigsforbrytelser og folkemord.
Signer aksjonen og krev at finansminister Stoltenberg umiddelbart igangsetter en etisk reform av Oljefondet!
Etisk systemsvikt
Systemet som skal sikre etikken i Oljefondet fungerer ikke slik det bør:
- Det er for lite fokus på menneskerettigheter når det investeres.
- Screeningen av selskaper fungerer ikke godt nok.
- Reglene for hvilke selskaper som skal utelukkes er fulle av hull og ikke i samsvar med internasjonale menneskerettighetsstandarder.
Derfor tvinges ikke fondet ut av selskaper som knyttes til Israels ulovlige okkupasjon av Palestina.
Det pågående folkemordet i Gaza har vist med brutal tydelighet at systemets treghet står i veien for prinsipielle vurderinger når fondet er investert der det er krig og konflikt.
Beslutninger om eksklusjon tar ufattelig lang tid og vurderes etter et regelverk som er for dårlig. Mens undersøkelser gjøres, fortsetter folkemordet, og vi risikerer å investere i selskaper som bidrar til det.
Amnesty krever at den norske regjeringen:
- umiddelbart går i gang med en helhetlig reform av fondets etiske rammeverk og sikrer at de menneskerettslige hullene i retningslinjene tettes.
Signaturene sendes til finansminister Jens Stoltenberg.
Oppdateringer
Viktig seier!
Regjeringen åpner for å gjennomgå det etiske rammeverket til oljefondet.
– Vi bør gjennomgå det etiske rammeverket og praktiseringen av det for å sikre en god balanse mellom viktige hensyn, sa finansminister Jens Stoltenberg fra Stortingets talerstol den 22. oktober 2025.
Dette er en viktig seier!
Amnesty har lenge krevd en helhetlig gjennomgang av de etiske rammeverket for oljefondet. Nå kom gjennombruddet vi har ventet på.
Finansminister Jens Stoltenberg
Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo
Email: postmottak@fin.dep.no
Postboks 8008 Dep.
0030 Oslo
Email: postmottak@fin.dep.no
Kjære statsråd Stoltenberg,
Jeg skriver til deg for å uttrykke min dype bekymring over Statens pensjonsfond utlands systematiske svikt i etisk kontroll, som jeg mener krever din umiddelbare oppmerksomhet.
Amnesty International er positive til beslutningen om å trekke investeringer fra israelske selskaper som ikke er inkludert i fondets referanseindeks. Men det bekymrer oss at fondet fortsatt kan investere i selskaper som bidrar til brudd på internasjonal humanitærrett og menneskerettigheter i det okkuperte palestinske området. Det er alvorlige mangler og svakheter i fondets nåværende etiske rammeverk.
Selv om fondets etiske retningslinjer inneholder bestemmelser om utelukkelse av selskaper involvert i grove menneskerettighetsbrudd og brudd på internasjonal humanitærrett, har dagens mekanismer for forhåndsfiltrering, risikohåndtering og kontroll ikke vært tilstrekkelige for å forhindre investeringer i selskaper som bidrar til å opprettholde en av verdens lengstvarende og mest dødelige militære okkupasjoner. Folkemordet mot palestinere på den okkuperte Gazastripen har pågått i nesten to år, og fortsetter uten tegn til å stoppe.
Det som trengs er en helhetlig gjennomgang og reform av fondets etiske retningslinjer og rammeverk, i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, og i tråd med internasjonale standarder for menneskerettigheter og næringsliv fra OECD og FN (UN Guiding Principles). Investeringsmandatet må tydeliggjøres, og det trengs en mekanisme som sikrer hurtigere nedsalg i selskaper som med stor sannsynlighet medvirker til brudd på folkeretten i krigs- og konfliktsituasjoner.
I forbindelse med FNs frist for å avslutte den ulovlige okkupasjonen, og ved begynnelsen på den kommende fireårsperioden, oppfordrer jeg deg til å umiddelbart ta initiativ til en grundig gjennomgang som leder til en reform av fondets etiske retningslinjer og overordnede rammeverk. Dette må sikre at nåværende og fremtidige investeringer ikke skjer i selskaper som bidrar til menneskerettighetsbrudd, inkludert til å opprettholde Israels ulovlige okkupasjon, apartheidregime og forbrytelser som folkemord i Gaza.
Et forbedret etisk rammeverk vil dessuten kunne fungere som en global modell for ansvarlige investeringer for både myndigheter og selskaper. Vi vet at det er mange, både nasjonalt og internasjonalt, som ser til verdens største statlige investeringsfond og dets rammer for etiske investeringer.
Med vennlig hilsen,